Vinfestival og klinikkarbeid

Denne helgen har det vært vinfestival i byen, Fête des Vignes, så på fredags- og lørdagskvelden benyttet jeg anledningen til å ta litt pause fra eksamenslesingen for å overvære begivenheten på Place de la Comédie med vennene mine. For 2 € får man tre kuponger som kan brukes på alle standene og man får da, avhengig av hvor mye penger man har lyst til å bruke, smake litt på mange forskjellige viner fra lokale produsenter. Jeg er ingen vinkjenner, men må si at det ble servert mye godt! Det samme må sies om den franske maten. Fra før av har jeg vært flere ganger i Paris og hatt noen flotte kulinariske opplevelser, men tenkte det var på grunn av de korte oppholdene at jeg ikke hadde rukket å komme over noe ordentlig uspiselig. Nå, etter flere måneder her i Sør-Frankrike, tør jeg påstå at franskmenn lager ikke annet enn veldig god mat. Vive la cuisine française!

Fête des Vignes

GW, CM, AF, LM og to av AFs venner som er på besøk fra Italia. Flaks at de fikk med seg festivalen

Dette glasset minner litt om de fra "Les Éstivales" i sommer.

LM multi-tasker med fondue bourguignonne (kjøtt) og fondue savoyarde (ost)

LM og MT med fondue au chocolate

Restaurant "Aux 2 Fondue" anbefales på det sterkeste! Nydelig mat og god stemning.

Tre og en halv måned på klinikken her er ikke på langt nær nok, spesielt ikke med tanke på at jeg i praksis kommer til å ha hatt kun to og en halv måned med pasienter, da de første ukene ble brukt på å lære seg klinikkrutinene og på å skaffe seg pasienter. Det er først nå i det siste at jeg føler jeg har fått jobbet ordentlig og ikke «bare» fjernet tannstein – som jeg, igjen, må si er en ordentlig kronglete affære med bestilling av periobås osv. Heldigvis har det gått seg til, i løpet av denne siste uken har jeg:

- laget en bestilling på en immediat helprotese (PAT = prothèse amovible totale) til overkjeven og en partiell protese (PAP = prothèse amovible partielle) i underkjeven (dessverre er jeg ikke her lenge nok til å få fulgt opp denne pasienten ordentlig)

- assistert under en pedobehandling med lystgass (MEOPA)

- begynt på en endo

- utført periokirurgi (chirugie d’assainissement)

Så da var plutselig alt greit igjen (sett bort fra at klinikkuken ble avsluttet med to «ikke møtt» på rad), selv om jeg skulle ønske at ting hadde gått like fort fra begynnelsen av. Men det jeg har gått glipp av, føler jeg likevel er blitt gjort opp for i form av andre ting jeg har lært mens jeg har vært her. Ting jeg kommer til å ta med meg videre, spesielt det faktum at det finnes mange måter å utføre en behandling på, og det vi lærer i Norge er bare en av dem. Men det er nok greit å være konsekvent i det man gjør, uansett hva man bestemmer seg for.

Periokirurgi i regio 33-43 (med flappen "åpen")

Flappen suturert på plass igjen. Her legger man ikke på pakning etterpå (kun ved grafting).

Daniel, en av tannlegesekretærene på huset. Her har han det litt moro mens han deler ut sterilt utstyr!

En student er en student

En ting skal de franske studentene ha; de er supergode på proteser! Her begynner de med protetikk – ikke bare kroner og broer, men også avtagbare delproteser (PAP = prothèse amovil partiel), helproteser (PAT = prothèse amovil totale) og implantater – med en gang de kommer til klinikken etter propen. Alt av okklusjonslære sitter som støpt, og det virker som de virkelig kan faget sitt. Ikke rart, når det er utrolig lav terskel for å ekstrahere en tann. Carla, som tok forrige studieår i Tyskland, bekreftet det at man der borte, som i Norge, prøver i større grad å bevare tannen fremfor å trekke den. I tillegg har vi kommet frem til at pasientene har større rettigheter lenger nord i Europa. I Norge og Tyskland er rangeringen som følgende: Instruktører – pasienter – studenter (det føles noen ganger i alle fall slik), mens det i Frankrike er: Instruktører ——- studenter ————— pasienter. Det er veldig synd at det skal være så stor forskjell!

Da det kun er én instruktør per ca 10 studenter, overlates man altfor ofte til seg selv mens man jobber. Jeg har opplevd flere ganger at instruktørene ikke sjekker nøye det jeg har gjort, når de faktisk tar seg tid til å sjekke, vel å merke, men godkjenner behandlingen likevel. Det er dumt, og fører til at noen franske studenter slurver litt når det gjelder andre fagområder enn protetikk, spesielt i perio. Man kan da virkelig ikke depurere (faire un surfaçage) med den runde siden av en curette?? Dette gjør at jeg får lyst til være ekstra omhyggelig, noe som igjen skaper et tidspress. Man skal nemlig helst ikke bruke mer enn én til halvannen time på hver pasient, med mindre det er snakk om endo, da er det greit med tre timer.

På en annen side får man jobbe veldig selvstendig her, en erfaring de fleste kan ha litt godt av, så det er heldigvis ikke bare negative sider ved å være student i Mtp. Jeg føler at jeg har fått prøvd meg på mye forskjellig, bl.a. har jeg lagt et par amalgamfyllinger (som vi vet det er totalforbud mot i Norge), og det attpåtil på en pedopasient på bare 6 år Om et par uker skal jeg også få være med på behandling av nok en 6-åring, denne gangen med lystgass (MEOPA).

Her har jeg borret i tann 54.

Og lagt en liten amalgamfylling

Det er ikke mange helgene igjen til eksamen, så jeg prøver å bruke de siste, før nilesingen begynner, på å besøke andre byer i nærheten. Sist var vi i Marseille, Frankrikes nest største by. En flott by med mye historie, bare synd vi nesten druknet den dagen! Heldigvis fikk vi ly for regnet en liten stund, da en av parkvaktene på Fort Saint Jean syntes synd på oss og inviterte oss inn på kaffe og kjeks.

Utsikt fra balkongen på togstasjonen. Saint Notre-Dame de la Garde i bakgrunnen.

På kaien, mot festningen Fort Saint Jean

Marseille har, som andre kystbyer, mange fine båter.

Nesten fremme på festningen!

Det regnet og regnet som om noen skulle ha skrudd på dusjen.

Hvem er disse rare skapningen som går ute i slikt vær?? Bilde må tas!

Foran Saint Notre-Dame de la Garde

Inne i kapellet

Høsttid

De siste dagene har det vært grått og ganske kjølig her, men etter det kraftige regnet på mandag, skinner solen atter en gang igjen. For første gang siden jeg kom hit, kan jeg se pusten min i form av frostrøyk på vei til skolen om morgenen, så jeg tror det er trygt å konstantere at høsten er kommet for å bli, også i Sør-Frankrike.

Bladene begynner å skifte farge

Ikke lenger fullt så grønt...

Det er ikke så greit å gå ute på kvelden uten noe varmt å ha på seg.

Med dalende temperaturer og influensa-/forkjølelsessesong, var det bare snakk om et tidsspørsmål før man selv ble syk. Dessverre ble jeg sengeliggende rett før helgen, men ikke før jeg hadde rukket å delta på et seks timer langt proteseseminar på lørdag i et vanntårn i Palavas, en liten kystby ca. en halvtimes kjøring fra Montpellier. På toppen av tårnet var det en såkalt roterende restaurant med en helt fantastisk utsikt over den lille byen. Seminaret var veldig interessant, og det beste var at jeg forstod nesten alt foredragsholdere sa. Det nest beste var at det var gratis inngang for studenter, samt gratis lunsj

Vanntårnet med konferansesenter og roterende restaurant på toppen

Grønnsaker med dip, et sunt tillegg til lunsjen

Fantastisk utsikt

Jentene slapper av i loungen på restauranten etter desserten - sjokolademousse

Denne uken har foreløpig heldigvis alle pasientene mine møtt opp til timene sine. Jeg har fått fylt en tann, tatt avtrykk til studiemodell av en mulig protesepasient. Her på fakultetet må studentene selv skaffe bolle og spatel til alginat og gips, det koster ca. € 25 til sammen, men bînomen min har tilbudt meg å dele på hennes utstyr, siden jeg ikke skal være her så lenge – men det var ikke før etter at jeg allerede hadde kjøpt inn tingene (som jeg igjen skal prøve å prakke på en student på lavere kull). De franske studentene har fått låne hver sin artikutalor, som koster ca € 70 dersom man roter den bort, men i følge tannteknikeren i huset, får verken jeg eller de andre Erasmusstudentene tildelt en, da laben ikke har “kapasitet til å dekkes alles behov”- inkludert de franske, så vidt jeg forstod. Snodige greier, men CSC og jeg finner nok en måte å jobbe på, hun har i hvert fall sin artikulator.

Ellers har jeg fått laget en behandlingsplan og et kostnadsoverslag (devis) til en bittskinne(gouttière)pasient. Og ukens største bragd: Jeg trakk min første melketann på en pedopasient! Hun var for øvrig premedisinert, så det gjorde saken mye lettere.

Ganske vanlig med dobbeltbittskinne her

En fransk seksåring mangler nå en 85.

Pasienter og pyghtur

Nå er er jeg virkelig lei av pasienter som ikke møter opp til timene sine! Heldigvis er det lettere å skrive ut en pasient her på fakultetet i Montpellier enn i det er i Oslo, i hvert fall på akkurat dette grunnlaget. Hver gang en pasient ikke møter opp og ikke har gitt beskjed på forhånd, registrerer man PVPP (pas venu, pas prévenu) i journalen og får deretter en instruktør til å signere. Etter to PVPP på rad, og har man anledning til å skrive ut pasienten, med en beskjed om at vedkommende må gjennom mottak (eller såkalt 1er Consultation) igjen dersom han/hun ønsker behandling.

Hittil nå har jeg “mistet” tre pasienter, hvorav en var perio, en annen perio og implantat/bro og den siste protese. Veldig surt. Det er ikke akkurat som om man har flust med pasienter, heller. Et par av de spanske Erasmus-studentene har opplevd å bli nedprioritert på mottak, der instruktøren har kommet med halvsarkastiske bemerkninger om Erasmus-studenter generelt og har gitt pasienter til de franske studentene i stedet. Jeg har heldigvis ikke opplevd dette, problemet mitt har heller vært at det ikke har vært nok pasienter på mottaksøkten min, slik at jeg ikke har fått noen. Instruktøren på økten min virker veldig symptatisk, så jeg tror ikke han har diskriminert meg, i hvert fall ikke åpenlyst. Sist lærte jeg derimot at dersom det er stille på en mottaksøkt, burde man klenge seg på instruktøren som en klegg, selv om føles ekkelt. Han har ikke helt oversikt over hvilke studenter som er til stede, og gir journalen til den første som ber om det og ikke den som sitter i båsen sin og venter på ham – selv om man han gitt beskjed til ham om det. Så, i dag skal jeg forfølge ham!

I helgen var ble den franske versjonen av pyghtur, intégration, holdt på en ranch utenfor Montpellier. I motsetning til Norge, er det andreårsstudenter som blir døpt og ikke førsteårsstudenter. Det går ikke buss dit, så man er avhengig av at noen kan kjøre. Erasmus-jentene fikk skyss av noen veldig hyggelige gutter på kullet vårt (mange har bil her!) på lørdag ettermiddag. Vi kom tidsnok til å få med oss siste delen av dåpslekene, som bestod bl.a. av stafetter og litt tyrefekting (les: hisse opp en ung okse, for så å løpe vekk). På kvelden var det kostymefest, og det var moro å se folk utkledd i alle slags rare kostymer.

Partyteltet

Andreårsstudentene har stafett

Sumobryting

"Tyrefekting"

Tannlegestudenter i kostymer

Vennene mine og jeg hadde det utrolig gøy – dvs. helt frem til ca. midnatt, da hun ene ble så dårlig (sånn går når det er åpen bar!) at vi måtte halvveis bære henne ut. På vei til bilen snublet hun, og jeg ble dessverre dratt med i fallet da hun hadde armen rundt meg som støtte. Resultatet: En liten fraktur på det ytterste leddet på langfingeren på høyrehånden L

Jeg håpet og trodde først kuttet på fingeren (fra landingen på grusen) ville lege av seg selv, men da jeg våknet dagen etter og det fremdeles ikke hadde sluttet å blø, bestemte jeg meg for å dra på legevakten. Det viste seg at alle sykehusene her har en akuttavdeling, inkludert det som ligger rett overfor studentboligene. Jeg sitter igjen med et ganske godt inntrykk av den franske legevakten, kanskje noe mer forsterket av at AD, en medisinstudent som jeg møtte forrige måned på avskjedssamlingen til GJ (en veldig hjelpsom odontstudent som dro på utveksling til Canada), dukket opp på venterommet. Han var på vakt og hadde sett navnet mitt på pasientlisten, og var bekymret for at jeg kunne være alvorlig skadet. Han kom innom flere ganger mens jeg fikk behandling, det var en fin trøst å kunne ha et kjent ansikt å forholde seg til i de hvite, sterile rommene. Flere leger(studenter) burde være som ham!

Skaden min er heldigvis ikke så alvorlig at jeg ikke kan fortsette å jobbe i klinikken. Jeg må gå med en fingerstøtte i to uker, og den er naturligvis i veien, men det går fint an å bore – dog noe kronglete. Det er heller mer problematisk for meg at alle går rundt og tror at det var jeg som drakk meg så full at jeg skadet meg. Tøft for å svelge for stoltheten, gitt…

Fingeren min er vond.

Tuppen av langfingeren har en liten fraktur

Byliv og klinikkliv

I dag, for første gang på lenge, følte jeg meg som en tannlegestudent igjen. Selv om jeg ikke fikk gjort så mye på klinikken pga to “ikke møtt”, visste jeg likevel hva jeg skulle gjøre og hvem jeg skulle henvende meg til. Jeg slapp altså å gå rundt og føle meg som en idiot, noe jeg har gjort titt og ofte de siste ukene.

I tillegg metallsprøyten vi er vant til, finnes det også en i plast som har en ekstra sikkerhetsinnretning slik at muligheten for å stikke seg på kanylen minimeres.

Jeg skylder Dr Bruno Pelissier (en av instruktørene i kario) en stor takk, for rett og slett å ha vist meg litt ekstra omtanke i dag. Han stilte opp uten at jeg ba om det, f.eks. overtalte ham perio-instruktøren til å la meg fjerne tannstein på den ene pasienten min i en kariobås, ved å påpeke at det ikke finnes ledige periobåser på mange uker – helt til november, faktisk – og at jeg trenger litt dispensasjon da jeg bare skal være her i to måneder til. I tillegg skaffet ham meg en ny pasient da min ikke møtte opp for andre gang på rad. En engel er han! OBS: Tannleger i Frankrike tiltales med Docteur foran navnet, da de etter 6 års utdanning, visstnok som eneste land i Europa i odontologisk sammenheng, innehar un doctorat – som for øvrig ikke skal forveksles med en PhD-grad.

Fra kjeveortopediøkten; en tannregulering satt lingualt (3M Incognito™), slik det blir mindre skjemmende for pasienten. Dyrt er det også.

Sosialt har jeg det fremdeles veldig bra, kanskje til og med altfor bra På fredag var jeg på innflyttingsfesten til min bînome/klinikkpartner CSC, som var Erasmusstudent i Tyskland i fjor, der en del folk fra kullet hennes (T1, altså 6.årsstudenter) også var invitert. Alle var veldig interessert i å høre om Norge, og jeg svarte etter beste evne på det de måtte lure på, på fransk. Jeg er ekstremt imponert over hvor mye franskmenn tåler at man maltrakterer språket deres, som de er så stolte av. Jeg har selvfølgelig vært borti et par ansatte på klinikken som later til å tro at det å ikke kunne flytende fransk er det samme som å være mentalt tilbakestående, men som sagt, 99% av de jeg har møtt (instruktører, studenter, pasienter) har vært utrolig snille.

CSC og noen gutter fra kullet hennes

Time's Up! Partylek med miming.

På lørdag var jeg sammen med CM i sentrum, i anledning årets braderie, som er en slags markedsdag der det er masse stands som reklamerer for og selger matvarer fra lokale produsenter, og butikker selger varene sine til svært reduserte priser. Vi var blant annet innom en bruktbutikk for klær, men heldigvis fant jeg ingenting som passet, mens CM fant to fine ullgensere til €20. Et ordentlig kupp, med andre ord!

Stands på rekke og rad på Place de la Comédie, hovedplassen i Montpellier sentrum. Folk nyter maten fra standsene!

Vin fra en lokal produsent.

Salgsbodene i Halles Castellane, et matmarked i sentrum, var muligens ekstra fine på braderie-dagen.

Tørket frukt

Live musikk bak Saint-Roch-kirken.

Første måneden som franskmann

Kom litt sent i gang med denne bloggen for UiO, men sånn er nå det… Her er i alle fall første innlegg:

Nå har jeg vært her i Montpellier i akkurat fem uker. Sosialt er det helt fantastisk. Første uken tok jeg et franskkurs for Erasmus-studenter, FLE (Français Langue Étrangère), i regi av universitetet, og der ble jeg kjent med en gjeng med gode folk som jeg siden har holdt kontakt med. Jeg reiste ned alene og var jo litt bekymret for at jeg ikke kom til å få noen venner før studiestart nå i oktober, men det viste seg heldigivis å ikke være noe problem.

CM, AF og LM - tre av Erasmus-studentene fra FLE-kurset som jeg er blitt gode venner med. Her på vinsmaking, som en del av "Les Éstivales", den årlige sommerfestivalen.

Kurset anbefales på det sterkeste, i alle fall om det er lenge siden du, i likhet med meg, har fått praktisert fransken. Det koster kun €50, og det absolutt verdt pengene! Uansett, så får man muligheten til å bli kjent med mange andre utenlanske studenter, som er mer enn villige til å la engelsken ligge og skravle i vei på fransk. Ingen bryr seg om man sier ting feil, det viktigste er å bare hoppe i det og prøve å gjøre seg forstått.

Franskkurset

På første dagen av kurset var det en såkalt split test, som delte studentene inn i grupper etter nivå. Både vokabularet og grammatikken var rustent hos meg, så jeg havnet i gruppe 2 (av 10) og fikk frisket opp alt det grunnleggende. Har meldt meg på et kveldskurs, også FLE, som går to timer hver uke i ti uker. Måtte ta en nyt split test, og kan stolt meddele at jeg nå er i gruppe 6

På hjemmesiden til UiO anbefales det ikke å bo på studenthyblene. Kan ikke helt skjønne hvorfor. Bortsett fra felleskjøkkenet, som til tider er utrolig ekkelt fordi folk ikke rydder etter seg, trives jeg godt her. Det er strengt tatt kun er lov med mikro på rommet, men jeg har likevel gått til anskaffelse av en såkalt riskoker (som man kan koke annet enn ris i også + damping) og en vannkoker, og bruker kjøkkenet kun til steking. Rommet er på ca 12 m² og møblert med en enkeltseng (og pute, men ikke dyne), skrivebord, et lite kjøleskap og et klesskap, og jeg har eget bad med dusj og WC. To sett med laken og putevar følger med ved ankomst, og man kan levere dem inn til vask annenhver uke og få to rene sett tilbake. Supert! Ellers må man kjøpe alt det man trenger av kjøkken-/spiseutstyr selv. Jeg fikk tak i en tynn dyne på IKEA til en billig penge. Et lite tips: Ta med såpe og dopapir, spesielt hvis du ankommer på en søndag. Jeg gjorde det, og angrer ikke.

Rommet mitt

Fakultetet ligger rett ved stasjonen “Hauts de Massane”(linje 1), ca 10 min med trikk fra det jeg bor. Skolen her begynner ikke før i oktober, men jeg har fått lov til å være litt på klinikken de siste to ukene. Det er nemlig også åpent om sommeren, slik at studenter som henger etter kan ta igjen det praktiske arbeidet. Har såvidt begynt å venne meg til hvordan ting gjøres her. Alt utstyr man trenger må krysses av på et ferdiglaget skjema innenfor hvert fagområde, og må signeres av instruktøren før ting utleveres fra skranken, “Materiel propre”. Kario og protetikk kan utføres på O.C.E./Prothèse-økter, mens man i perio og pato (som ekstraksjoner) må lete opp ledige båser og reservere en. Periokirurgi regnes som en “vanlig” økt, dvs. man trenger ikke en spesialbås eller å utføre ekstra hygienerutiner. Har man flere pasienter på én økt, må man sprite av uniten, ellers gjør sekretærene det før lunsj og etter dagens siste økt. Ingen spriter av uniten før behandling…

Det odontologiske fakultetet

Personen man intervjuer på mottak, er den man får som pasient, dvs. ingen bestilling av pasienter utifra fagområde/behov. Jeg har fått to pasienter, men har foreløpig kun fjernet tannsten (som forøvrig kun kan gjøres på en perioøkt) og trepanert én tann (som viste seg å være tapt og må exes) på den ene pasienten. Føler ikke akkurat at jeg har kommet så godt i gang med pasientbehandling, men håper det går seg til. Jeg trenger å få gjort noe! Og så trodde jeg aldri i verden at jeg noen gang skulle si dette, men jeg SAVNER SALUD. Det elektroniske pasientjournal-systemet her er en dinosaur.

US-brettet med speil, sonde og pinsett er engangsutstyr.

Ellers har jeg brukt helgene til å bli kjent med byen og å være sosial. Har også fått tatt et par dagsturer til to flotte nabobyer, Nîmes og Sète, ca 30 min med tog i hver sin retning.

Togstasjon med den blomstrete trikken (linje 2) kjørende forbi.

Semesterstartfest for odontologistudenter. Jentene på bildet er også Erasmus

Stranden i oktober, helt fantastisk!